Ja til human narkotika politikk

I velferds Norge er det en selvfølge at syke mennesker får best mulig hjelp fra helsevesenet. Dette skal gjelde alle slags sykdommer enten det er lungekreft som følge av røyking eller narkomani som følge av narkotikabruk.

Sistnevnte sykdom, derimot, møtes med inhuman maktmisbruk fra politiets og helsevesenets side, ved at politiet jager narkomane fra sted til sted og legevakt avviser rusbrukeren så at de ikke får nødvendig helsehjelp.  

Mange av oss som kjemper for våres kjære, far, mor,bror søster,barn osv. ønsker en mer human narkotika politikk, vi ønsker og likhet for loven over hele landet. Som det ser ut i dag, så får rusbrukere noen plasser i landet bøter for å ta en overdose med narkotiske stoffer, mens de får hjelp andre plasser i landet.

Men med Storberget og Dørum sitt forslag om fortsatt kriminalisering, men uten straff,
vil politiet bli et ledd mellom brukeren og hjelpetiltak.
Denne prioriteringen av politiets ressurser og økonomi fortjener en lang debatt.

Er det slik vi vil ha det?? at politifagligheten får dominere for helse- eller sosialfaglige
vurderinger i forhold til henvisning til behandling??!

For dette er en av de kosekvenser forslaget til Storberget og Dørum får

Hva er dette??

Det står mer enn fire tusen i kø for rusbehandling,
fire tusen motiverte. Men ikke nok behandlingsplasser for desse…
Likevel vil justisminister Knut Storberget påby behandling istedenfor å avkriminalisere.
Dette fører til at pengene til rusbehandling vil gå til å behandle tilfeldig og uheldig arresterte,
fremfor reelt motiverte.
Er det dette som kalles varme hender?
Hva med de motiverte som ønsker hjelp?? når skal den komme???
Er det dette som er en mer human narkotika politikk???

Regeringen sender signaler om at rusfeltet skal styrkes.
Men på regionnivå blir ruspasienter nedprioritert.
Oslo universitetssykehus (ous) informerer om kutt i budsjettet til senter for
rus- og avhenngighetsbehandling med 58 millioner kr.
Dette vil da i sin tur medfølge en reduksjon på 34 sengeplasser og at 64 ansatte mister jobben
Hvor er humanismen no???
Og hvor er styrkingen på fagfeltet og hva med de motiverte???

Selv har vi hatt en lang og vanskelig periode. Å være dubbeldiagnos pasient er ikke enkelt, hvor er styrkingen her tro??? Vi har bedt om hjelp, og vi har ikke manglet på tilbud om hjelp, men helpen skal stå i samsvar til hva indevidet trenger. De tilbud vi har fått er i sammenligning å tilby en diabetiker kreft behandling.

Rus og psykriatri går ofte hand i hand, men samhandlings plan og sammarbeid mellom desse instanser virker være uoppnålig. Min datter kan få hjelp på psykriatrisk for sin bipolaritet, men da får hun ikke hjelp til rus mestring, hun kan å få hjelp innom rus, men da får hun ingen hjelp for sin bipolaritet.

Når min datter er ustabil trenger hun samhandling og hjelp til begge deler. Hun blir dypt deprimert og trenger hjelp til livs mestring og rusmestring, men kan kun få et tilbud, Hvorfor??? spørr jeg meg…

Etter snart 2 år som LAR pasient der hun har klart seg relativt bra, er ikke målet da at hun skal klare å mestre sine sykdommer? Er ikke målet at hun skal fortsette på den riktige vei??? Men som systemet ser ut og fungerer så er hjelpen vanskelig å få. Dette er grunnen til at svært mange rus pasienter detter tilbake.

Mange unge som har problemer med rus tørr ikke å søke hjelp, de er redde for sanksjoner, skuffelser, fordømmelser og straff, hjelpen de ønsker er vanskelig å få.

Hvis man ikke er registrert i den komunen man er i er hjelpen enda vanskligere å få. Da blir man kasteball i systemet, og skulle man som rusbruker trenge legehjelp skjer det ofte at man blir avvist fordi at man er rusbruker og ikke registrert i komunen. Dette er inhuman behandling. Hvis jeg som astmatiker reiser til Oslo for å besøke min datter å får et kraftigt astma anfall, så blir ikke jeg avvist pga. hjemme komune Ålesund, så hvorfor skal en rusbruker bli avvist??

Jeg håper at vi en dag kan samles i en enighet for en mer human narkotika politikk og behandling av de som faller utenfor det “normale” sammfun.

Vi er mange i dette land som blir drabbet direkt eller inderekt av rusbruk, og drømmen min er at hjelpen en dag kan finnes på plass uten at man skal føle skam, skuffelser og redsel.